Hvordan håndtere namsmannen ved gjeldsproblemer?
Dersom du opplever betydelige gjeldsproblemer som har medført at du har begynt å misligholde dine betalingsforpliktelser, så er det bare et spørsmål om tid før gjelden går til inkasso og noe senere havner hos namsmannen. I denne artikkelen tar vi for oss hvilke konsekvenser dette vil ha og ikke minst hvordan du håndterer namsmannen når denne banker på døren eller mer sannsynlig sender brev til deg.
Namsmannen bistår kreditorer som vil tvangsinndrive gjeld på sivile pengekrav. Dette er en oppgave som namsmannen er pålagt å følge etter fastsatte regler i tvangsfullbyrdelsesloven. I tvangsfullbyrdelsesloven er det klart fastsatt hvordan en slik prosess skal foregå, noe namsmannen må forholde seg til.
Videre er det i dekningsloven, samt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning, fastsatt hva skyldner har rett til å beholde av egne midler ved tvangsfullbyrdelse. Det er først og fremst disse rettighetene vi vil fokusere på i denne artikkelen og hvordan du håndterer namsmannen for å ivareta disse rettighetene.
Du har rett til å beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til boutgifter og livsopphold til deg og din familie!
Når en kreditor begjærer utlegg til namsmannen, så vil namsmannen avholde en utleggsforretning mot skyldner etter fastsatte regler og rutiner. I denne forbindelsen vil namsmannen undersøke hvilke formuesgoder skyldner eier, samt om disse allerede er pantsatt over verdien eller om det er antatt friverdi i disse formuesgodene.
Dersom det er antatt friverdi i slike formuesgoder som eid bolig, borettslagsandel, bil, båt og lignende, så vil namsmannen på vegne av kreditor ta utleggspant i dette. Dette betyr ikke at det nødvendigvis blir tvangssalg, da dette er en vurdering som kreditor eller inkassobyrået til denne må ta senere på om de ønsker å begjære tvangssalg av eller ikke.
Videre vil namsmannen undersøke hva skyldner har i inntekt og vurdere om det er rom for trekk i denne inntekten. I så fall vil det bli besluttet utleggstrekk som namsmannen sender til arbeidsgiver som dermed er pliktig til å trekke et bestemt beløp av skyldners inntekt ved hver lønnsutbetaling og overføre dette til kreditor eller inkassobyrået.
I dekningsloven går det klart frem at skyldner har rett til å beholde den andelen av sin inntekt som er nødvendig til å forsørge seg og sin familie. Dersom ektefelle eller samboer ikke har inntekt, så skal denne også forsørges av skyldners inntekt før det kan tas utleggstrekk i eventuelt overskytende. Dersom ektefelle eller samboer er selvforsørgende så skal partene dekke hver sin del av livsopphold og boutgifter, samt halvparten av det som er andelen til felles barn.
I forskrift og livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk er det fastsatt faste satser hva skyldner har rett til å beholde av sin inntekt til livsopphold og boutgifter. Nå det gjelder boutgifter så skal dette være nødvendige boutgifter slik som husleie, betjening av boliglån, kommunale avgifter, bygningsforsikring samt nødvendig vedlikehold.
Strøm og innboforsikring er imidlertid utgifter som normalt må dekkes av midler til livsopphold. Midler til livsopphold er ment å dekke andre utgifter til husholdningen slik som mat, klær, strøm, abonnementer og andre løpende utgifter man har.
Hva den enkelte har rett til å beholde til livsopphold er som nevnt fastsatt i forskrift og livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk. På nettstedet livsopphold.com kan du lese en forenklet forklaring på satsene samt rettighetene du har på å beholde nødvendige midler til livsopphold.
Du må sørge for at namsmannen får nødvendig informasjon om dine utgifter.
Namsmannen vil i forbindelse med at de mottar utleggsforretningen, sende et brev til deg hvor denne forelegges for deg som skyldner. Her ves du om å svare på en opplysningsblankett om dine økonomiske forhold. Dersom du ikke svarer på denne så vil namsmannen vurdere et lønnstrekk basert på skjønn. Det er veldig ofte her problemer oppstår, og skyldner opplever å få et utleggstrekk som det ikke går an å leve på over tid.
Namsmannen har relativ god oversikt over skyldners inntekt, da de kan hente dette fra andre kilder slik som arbeidsgiver, NAV og Skatteetaten. Namsmannen har ellers i de fleste tilfeller god oversikt over medlemmer i din husstand og barn du forsørger.
Det namsmannen ikke vet er hva du har i boutgifter. Namsmannen vil også anta at din ektefelle eller samboer er selvforsørgende dersom du ikke opplyser annet. Dette er det derfor svært viktig at du informerer namsmannen om så fort som mulig, selv om det er mulig å klage på feil trekk senere.
Vi ser veldig ofte at namsmennene bevisst anslår boutgifter svært lavt dersom skyldner ikke har oppgitt dette. I enkelte tilfeller tar de ikke høyde for dette i det hele tatt selv om det er åpenbart at du ikke bor gratis. Dette er en praksis namsmennene har fått mye kritikk for, men som ikke har fått dem til å endre praksisen nevneverdig. Namsfogden i Oslo har i en årrekke blitt regnet som en versting når det kommer til dette.
Det er derfor svært viktig at du dokumenterer alle dine boutgifter til namsmannen. Dette gjelder husleie, betjening av boliglån (også eventuelle avdrag), kommunale avgifter, avfallsgebyr, boligforsikring (ikke innbo) samt eventuelt andre utgifter knyttet direkte til boligen. Dersom du har nært forestående nødvendig vedlikehold som må utføres på boligen så kan du også kreve at det gjøres avsetninger i henhold til dette.
Vær oppmerksom på at det er rimelige boutgifter du kan kreve at det tas hensyn til. Dersom du bor i en urimelig dyr bolig, ut ifra områdets og samfunnsmessig standard, så kan namsmannen si at du må skaffe deg dyrere bolig. Her skal listen settes rimelig høyt, en helt vanlig enebolig bør en familie kunne forvente å bli boende i.
Dersom du bor i en urimelig dyr bolig så bør du likevel kunne forvente å beholde midler til å betjene disse boutgiftene i en kortere periode, mens du leter etter en billigere bolig. Her er det viktig med dialog med namsmannen underveis, fortrinnsvis skriftlig.
Når det gjelder personer du forsørger så er det viktig å dokumentere det dersom samboer eller ektefelle ikke har høy nok inntekt til å forsørge seg selv, samt halvparten av sin andel av boutgifter og livsopphold til felles barn. I så fall har du plikt til å forsørge dem og beholde tilsvarende høyere andel av din inntekt til dette.
Du kan klage på et utleggstrekk så lenge trekket løper.
Det er aldri for sent å klage på et for høyt utleggstrekk, men du vil ikke få tilbake det som allerede er trukket for mye. For å unngå å bli trukket feil er det derfor å anbefale at du fremlegger nødvendig dokumentasjon for namsmannen så tidlig som mulig og helst innen den fristen du gis i foreleggelsen av begjæringen.
Send gjerne dokumentasjon på e-post slik at du har dokumentasjon på at dette er sendt samt at namsmannen enkelt kan kommunisere med deg ved uklarheter.
Pant i formuesgoder
Namsmannen er også glad i å ta pant i formuesgoder, spesielt fast eiendom selv om denne allerede er overbeheftet. Selv om kreditorer som får pant bak andre kreditorer utenfor boligens verdi ikke vil utgjøre en reell risiko med tanke på tvangssalg, så kan slike kreditorer skape problemer med tanke på å få i stand et frivillig salg. Det er derfor i skyldners interesse i at det ikke tas unødvendige utleggspant i boligen.
Dersom du har en relativt ny verdivurdering på boligen som viser at eksisterende pant i boligen allerede overstiger boligens verdi, så bør denne vurderingen sendes til namsmannen med oppfordring om å ikke ta ytterligere utleggspant, da dette kun vil medføre at det blir mer problematisk å få til et frivillig salg. Et frivillig salg vil alltid være i kreditorfellesskapets interesse fremfor et eventuelt tvangssalg som vil ha prisdempende virkning.
Hvordan håndtere namsmannen ved tvangssalg av bolig og bil?
Tvangssalg av bolig er det tingretten som står for og namsmannen vil sjeldent ha noen rolle i forbindelse med dette.
Ved mislighold av billån så er det ikke tvangssalg som er aktuelt, men tilbakelevering til panthaver etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser. Dette fordi det da foreligger ett salgspant, noe som i juridisk forstand medfører at långiver allerede regnes som eier av bilen og kun må begjære denne tilbakelevert.
Dersom en annen kreditor har pant i bilen, typisk ett utleggspant, så kan denne begjære bilen tvangssolgt. Dersom det allerede foreligger et billån i bilen så er dette imidlertid ganske usannsynlig da det er stor risiko for at kravet ikke vil bli dekket etter at opprinnelig långivers krav er dekket. Du kan lese mer om det i denne artikkelen om hvordan du kan unngå tvangssalg av bilen ved betalingsproblemer.
Det er viktig å være klar over at dersom namsmannen beslutter at det tas utleggspant i bilen din, så betyr dette ikke at du må levere bilen fra deg. Dette er en prosess som kreditor eller inkassobyrået til denne eventuelt må igangsette en egen tvangssalgsprosess på etter utleggsforretningen.
Når namsmannen mottar en begjæring om tvangssalg av bil eller tilbakelevering av bil så forelegges denne begjæringen for skyldner med en 14 dagers frist til å uttale seg. I denne forbindelsen opplyses skyldner også om planlagt dato og tid for innhenting av bilen.
Dersom du vil unngå å få namsmannen på døren den aktuelle datoen så kan du ta kontakt med dem og avtale at du leverer den frivillig på et avtalt sted og tidspunkt. Dette vil normalt være til en samarbeidspartner (medhjelper) som namsmannen benytter.
Hvordan håndtere namsmannen ved utkastelse?
En annen viktig oppgave namsmannen utfører er utkastelse ved mislighold husleiebetaling eller andre forhold hvor det foreligger et tvangsgrunnlag for utkastelsen.
Igjen så er prosessen slik at når namsmannen mottar en begjæring om utkastelse fra huseier, så vil dem sende et brev til beboerne med varsel om utkastelsen med en frist til å uttale seg, samt planlagt dato for utkastelsen.
Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at dersom det skyldes manglende husleieinnbetaling, så kan utkastelse unngås helt frem til utkastelse ved å innfri husleiekravet inkludert saksomkostninger. Dette kan i teorien betales kontant til namsmannen når de kommer for å kaste deg ut, men dette er ikke en strategi vi vil anbefale.
Namsmannen har plikt til å hjelpe gjeldsofre med å søke gjeldsordning.
Dersom du har så mye gjeld at du er varig ute av stand til å betjene gjelden, så kan du søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Her er namsmannens oppgave snudd på hodet da dem er pliktige til å hjelpe gjeldsofre med prosessen.
Det er imidlertid viktig å være klar over at skyldner selv, eller ved hjelp av en gjeldsrådgiver, først har forsøkt å komme til en ordning med kreditorene før de kan søke gjeldsordning og få videre bistand av namsmannen. Det kan være fornuftig å få hjelp av gratis kommunale gjeldsrådgivningstjenesten den eller tilsvarende til dette.